Havpadlecamp 2000 av Svein Jacob Tjoflaat Nygaard 

Årets viktigste padlebegivenhet startet i Ersfjorbotn søndag 16. juli. I regi av Tromsø Havpadleklubb møttes her forventningsfulle padlere fra hele landet, Bergen, Oslo, Trøndelag, Bodø og Tromsø, hele elleve stykker totalt. 

Fotogalleri: Klikk på bildene  for større utgaver
	Kvalholmen Foto: Svein Jacob T. Nygaard	Midnattsol over Flatvær Foto: Svein Jacob T. Nygaard
Røssholmen Foto: Svein Jacob T. Nygaard	Lunsj på Lyngøya Foto: Svein Jacob T. Nygaard	Grøtøya Foto: Svein Jacob T. Nygaard
På havet ved Sør-Fugløya Foto: Per Olav Aslaksen	Landgangsøl på Rebbenesøya Foto: Per Olav Aslaksen	Skamtind Foto: Svein Jacob T. Nygaard

Deltakerne var Kristine, Bent, Halvor, Marit, Berit, Merete, Hilde, Heidi, Georg , Per Olav og Svein. En del skuelystne, ordfører og musikkkorps glimret med sitt fravær, var møtt frem ved fiskemottaket og betraktet padlere som lastet havkajakker, i alle farger fra de mest moderne plastkajakker til mer tradisjonelle glassfibertyper, med telt, soveposer, lavvo, drikke og delikat mat. Mens jeg plasserte suppeposer og andre tørrvarer i bakre lasterom, så jeg at andre hadde med seg ferske grønnsaker, lammekjøtt, fisk og reker i sine båter, samt betydelig mer drikkevarer enn det jeg hadde med.

Deltakerne presenterte seg så kort, korrekt og hyggelig for hverandre, mange kjente mange fra før av tydeligvis, før vi i strålende solskinn dro av sted, i noenlunde samlet flokk utover Ersfjorden. Fjorden var stille, fjellene var majestetiske og det var godt og varmt. Ved foten av Skamtind er det en hvit sandstrand, ett rødt hus, en grønn eng og en rennende bekk, her tok vi første rast med sjokolade og forfriskninger.

Etter dette krysset vi Sessøyfjorden i bris fra nord, med bølgehøyde ca 1m med whitecap. Det føltes godt med frisk sjøsprøyt på dekk og i ansikt, og vi rundet sørsiden av Sessøya, før vi vendte nordover igjen på vei mot Røssholmen, blant lokale kalt Russholmen, der vi slo leir den første natt på sørsiden. Leiren ble plassert i noe ulendt terreng, etter at vi hadde forsert en mark med ca. 150cm høye, tette strå. Etter å ha fortært en bedre middag, takk for nydelig torskegryte Georg, var det tid for øl, vin og snaps, samt å bli bedre kjent, og gruppefølelsen ble god, takk til overskuddsmenesket Kristine for det. Og så etter midnatt fikk vi, og jeg for første gang, se noe av det vakreste som fins i Norge: Midnattssolens tilstedeværelse over Norskehavet. En sterk opplevelse!

Dag to var det like fint vær og veldig varmt, turen gikk til Fellesholmen, der vi hadde en stopp. Etter dette merket jeg straffen for å prøve å holde følge med wingåregjengen: smerter i høyre skulder. Det var varmt, jeg svettet, det gikk unna, og jeg begynte å hate. Bent, en naturlig pater familias i gruppen og erfaren padler, ga meg så en kort og nyttig innføring i overkroppsrotasjonens vidunderlige verden for padlere. Det hjalp, og vi hadde en strålende lunsj, igjen på en vakker hvit sandstrand nå på Lyngøya, der vi også traff en del hyggelige sommergjester.

Deretter bar det mot leirplass på nordøstre del av Sandøya, gruppen delte seg her i to, noen ankom fra vestsiden andre fra østsiden, jeg ankom fra øst og fikk ferskt vann fra rorbuanlegget på Sandøya. Halvor Lunde(fugl), turleder, kom fra vestsiden og fikk sogar haik ett stykke med en famile på tur med sin båt med påhengsmotor. Mandagen og en padletur på 3,5 mil var unnagjort. Om kvelden var det peanøtter, blikk mot hav og sol, samt chigong øvelser for innvidde og også litt brennevin.

Tirsdagen var været så bra at vi kunne dra ut og nesten i land på Sør-Fugløy. Dette var vel den mest spektakulære naturopplevelsen på turen. Ett bratt to-toppet fjell ute i havet, med bølger som slo mot steile klippevegger, tusenvis av fugler, lundefugl, skarv, måker og ørn, jeg så tre av de sistnevnte, der jeg satt i havdønninger i min gule kajakk. På land satt det to fuglekikkere fra Universitetet i Tromsø, og de så ut som de hadde en fin jobb der de gjorde sine ornitologiske obervasjoner. Sør-Fugløys form er visstnok også modell for Ishavskatedralen hevdes det, og jo- det kan stemme. 

Etter lunsj på Kvalholmen ved Bukkhattøya, ved kryssing over til Grøtøya, fikk vi bris fra nord og bølger opp mot en meter. Herlig sjøsprøyt.Om kvelden var det leir ved drømmelagunen på Grøtøy, der vi badet naturlig og spilte kavvel. Sistnevnte er en nordnorsk variant av boulle, og kavvelen kan være ren kavvel, eller kavvel med tau eller det kan brukes metallkavvel. Artig! Heidi fikk oss også til å bli svimle og ustø med sin løpe-rundt-åre-lek fra Bodø. Litt artig det også. Vi tente bål denne kvelden og rundt det sang vi flerstemte sanger.

Onsdagen gikk turen nord om Grøtøy, gjennom Måsvær og over til Nord-Kvaløy. Om kvelden var det leir ved Ryten på Nord-Kvaløy. På veien hit så vi niser og masse sel som stakk hodet opp av vannet og betraktet havets vandrere. Myggen bet godt på Ryten og herfra gikk vi opp på en fjelltopp og mente vi kunne speide helt mot Finnmark. Tidevannsforskjellene i Troms, gjorde at ett vanlig utsagn ofte var: Det tyngste ved en kajakktur er å bære kajakken opp og ned fra vannet. Jeg merket meg at mange i gjengen var svært turvant, mange hadde med seg lenestoler, Thermarest tror jeg de het, og mange behersket kokekunst med primus til det fullkomne, olivenolje, løk, sopp, surkål osv. Heidi hadde til og med med seg ett feltvaffeljern. Og mange hadde virkelig en solid friluftsbakgrunn, med overvintring på Svalbard, kamp mot isbjørn, turer til Antarktis, de fleste var aktive fjellklatrere og en hadde til og med solgt en bil i Harlem, New York.

Torsdagen skulle bli en dramatisk dag. Det kan selvsagt diskuteres i ettertid om vi skulle handlet annerledes, men slik gikk det til. Gruppen delte seg i to. Hilde, Halvor, Berit, Merete og jeg skulle padle en litt kortere tur først innom Flatvær, så vest for Nord-Kvaløy før vi skulle dra mot Sørgrøtøya. Resten av gruppen skulle padle langt, langs østsiden og sørsiden av øyen før treffpunktet. Vel i min gruppe så vi først på skjær og øyer og ørn og måker ved Flatvær før vi la kursen mot sør. Og det begynte ganske gøy med bølgehøyde 1,5m og motvind, men vinden økte på og bølgehøyden ble større, og det var ingen havner i nærheten. Kajakkene begynte å vippe med akse i cockpit. Da var det Halvor sa med fattet autoritet: ”Skal vi snu? Vi snur”. Og vi snudde, og kom til varme og vindstille ved Ryten igjen, men på veien sørover langs østsiden av Nord-Kvaløy kom det fallvind fra fjellet og motvind. Årene holdt på å bli revet ut av hendene på oss, og det var steintungt å padle, eller nesten stå i ro. Det kan ha vært storms styrke i kastene hevdet noen. Men vi klarte å komme oss videre, og utmattet kom vi til en strand, der vi til alt hell oppdaget at de andre havpadlecamperne satt og lunsjet. Glade ble vi gjenforent, og jeg sov godt etter å ha spist vafler.

Om kvelden da vinden løyet, dro vi samlet mot Hersøya, der Bent til en viss grad forespeilet oss at det kanskje ble sauna hos noen han kjente som hadde hytte der. Det ble det ikke, men vi hadde en fin kveld, med litt regn og en samlet gruppe. Her ble også lavvoen satt opp, til glede for de som aldri hadde sett en slik før. Og vi snakket om livet og kjærligheten og naturen og hestekjøp på pampasen i Argentina. Dagen etter traff vi to hyttefolk, som fortalte at det noen dager i forveien hadde vært seks andre kajakkpadlere her. De vurderte nå å åpne kajakkkafé.

Fredagen drog vi til Breivika på Rebbenesøy, vi unngikk å padle rundt Andammen, som i følge enkelte er noe av det kjedeligste sted en kan padle. Inn til Breivika er det langrunt, dønninger og surfebølger. Jeg og to andre fikk på vei inn til stranden et herlig møte med frisk sjø, da vi eksponerte undersiden av kajakken for de andre. Ok, jeg har aldri vært på surfkurs, og slikt kan skje. Eskimorulle? Glem det, når vi måler tid i hundredeler. Hilde scoret her mange padlepoeng på sitt ville ritt i perfekt balanse inn mot stranden på en bølgetopp. Etter skift til tørre klær var det igjen tid for litt mat og kaffe, sistnevnte av typen koke, som smaker og dufter så godt, så godt ute i naturen.

Etter dette kom vi til Engvik, der Merete hadde kjente, og vi fikk etterlengtet handle forsyninger og gotterier, det var egen kjøledisk for flasker og bokser i landhandelen, som også har eget bord med kaffeservering. Butikken har åpent til åtte om kvelden og den har bankkort accept terminal. Her tok vi også vemodig avskjed, klemmer og våte øyne, med Merete, Heidi og Berit som alle hadde andre planer for helgen.

Den kvelden ble det bading i sol, god mat og drikke, samt vi fikk hyggelig besøk av Fritz og Jan Hallstein fra THPK som var på weekendpadletur, ved vår leirplass sør på Rebbenesøy. Og jeg fikk se de enorme energimengdene en kavvel i brann har. Per Olav, som for øvrig var den eneste som fikk fisk på turen, en jedd, advarte oss mot den forurensning som ligger i kavvelbrann. Den kvelden vedtok vi at vi aldri mer skulle brenne kavvel.

Halvor og Per Olav dro hjem neste dag. Vi andre dro til gammen, THPK`s uinntakelige sted for alle andre enn kajakkpadlere. Her var riktignok en del sauer. Om kvelden friklatret vi i Skarsteinen, en tredelt steinkoloss, mystisk og geologisk, og vi så på og tok på rullesteiner som lå i fjæren. I det fjerne så vi Håjas karakteristiske halvkjegleform i sol.

Søndagen var vi seks padlere igjen, som dro til en økumenisk happening kalt Gåsværdagen, selvfølgelig på Gåsvær, der vi gikk i land blant masse båtfolk, og kjøpte oss kaffe og kaker. To fremmede kajakker ble også observert på stranden, men vi møtte aldri padlerne, som sannsynligvis var på gudstjeneste. 

Herfra dro Kristine og Bent mot østsiden av Kvaløya til naustet, mens vi som var igjen i gruppen, Hilde, Marit, Georg og jeg dro inn Kaldfjorden, til der den ligger nærmest Ersfjorbotn. På vei innover her så vi noe vi hadde vært forskånet for nesten på hele turen, nemlig bebyggelse og båtttrafikk. Havpadlecamp 2000, åtte dager med ca tre mils padling pr dag ble så avsluttet.

Konklusjon: En fantastisk uke med 5 midnattsolnetter, storslagen natur, rikt dyreliv, Norges vakreste strender og ett unikt sosialt samvær, alt rundt rammen av kajakkpadlingens inderlige gleder. ” Å eg veit meg eit land, langt der oppe mot nord..” En uke å minnes for livet.

Svein Jacob Tjoflaat Nygaard 
 

Tromsø havpadleklubb
Postboks 370, 9254 Tromsø
kontonummer 4750 10 04193

Webstatistikk: